Syenitt

Syenitt
Syenitt er den magmatiske dypbergarten som har størst betydning innen økonomien i norsk steinindustri. Syenitt er vanskelig å arbeide med, på grunn av det lave kvartsinnholdet (mindre enn 4 %). Steinen brukes derfor mest til for eksempel gulvflis, benke- eller veggplater.


Kallenavn
Syenitt har flere kallenavn. Det vanligste av de er granitt. Men dette blir ikke helt korrekt, i og med at det som kjennetegner granitt, er at det inneholder mer enn 30 % kvarts. Et annet kallenavn er labrador. Dette er et handelsnavn på syenitt i Norge. Navnet labrador blir også litt feil, fordi det kommer fra ordet labradorisering, som vil si at det dannes lysbrytning i steinens overflate. For å se dette i syenitt må man bruke elektronmikroskop.


Norske syenitter
Vi har fire typer syenitt i Norge;


- Syenitt: finnes i Oslo-området (fra Vestfold til Telemark og nord mot Oslo), eksporteres særlig fra Langesundsfjorden i store blokker til utlandet.

- Lys syenitt: har mange kallenavn (lys larvikitt, blue pearl, lys labrador), utvinnes i Tvedalen i Larvik. Steinen har en klar blåfarge.

- Rød syenitt: den typen stein vi finner i Groruddalen i Oslo, og i Røyken kommune. Steinen er natriumrik, og kan kalles nordmarkitt.

- Mørk syenitt: har også mange kallenavn (mørk larvikitt, emerald pearl, mørk labrador). Nesten sort farge, men ved lysbrytning på polert overflate, får den en klar blåfarge. Steinen finnes i Telemark og Vestfold.


Kallenavn
Syenitt har flere kallenavn. Det vanligste av de er granitt. Men dette blir ikke helt korrekt, i og med at det som kjennetegner granitt, er at det inneholder mer enn 30 % kvarts. Et annet kallenavn er labrador. Dette er et handelsnavn på syenitt i Norge. Navnet labrador blir også litt feil, fordi det kommer fra ordet labradorisering, som vil si at det dannes lysbrytning i steinens overflate. For å se dette i syenitt må man bruke elektronmikroskop.


Steinbrudd og syenitt
Et steinbrudd er når stein tas ut fra fjellet. Et steinbrudd foretas i steinbruddvirksomhet – en prosess fra man tar ut steinen, til den er klar til å selges. Syenittsteinbrudd finnes i Norge spesielt ved Larvik.

Magmatiske bergarter

Magmatiske bergarter dannes ved at smeltet stein, størkner når den blir avkjølt. Vi har flere varianter av magmatiske bergarter:


Dypbergart
Magmaen har størknet under jordens overflate. Størkningen har pågått langsomt, slik at krystaller og krystallstrukturen får god tid til å utvikle seg. En krystallstruktur, er når krystaller ligger i samme mønster, også når det gjelder størrelse. Dette skjer kun når størkning har pågått langsomt.

Gangbergart
Når magma er på vei opp mot overflaten til jorda, og en dypbergart sprekker opp, blir gangene her fylt av ny magma. Den bergarten som dannes er da magma som blir stående igjen i vulkanens rør opp mot jordoverflaten, og kalles gangbergart.



Dagbergarter
Her har magmaen størknet over jordens overflate, derav navnet dagbergarter. Størkningen har pågått fort, og dermed rekker ikke dagbergarter å utvikle krystaller på lik linje med for eksempel dypbergarter.